Nyheter
15-minuttere på "Gjessingen" var tøffe tak. (Drammen 1991)
15-minuttere på "Gjessingen" var tøffe tak. (Drammen 1991)

Einar Gjessing (1937-2024)

Einar Gjessing var gjennom et langt liv en sentral og visjonær person i det norske romiljøet. Han hadde blant annet et brennende hjerte for toppidretten.

Avsluttende medisinstudier brakte Einar til Bergen og Fana Roklubb i 1965, mens det innledende studiet foregikk i Tyskland.

Allerede før han kom til Bergen hadde han fattet interesse for fysiologi og biomekanikk, og hadde bl.a. deltatt i internasjonale forskningsprosjekt der utvikling av målemetoder og dokumentasjon av fysiologiske paramemetere og kapasiteter stod sentralt.

I perioden i Bergen ble han en svært viktig brikke i den revitalisering som Fana Roklubb gjennomgikk i siste del av 1960-årene. Etterhvert flyttet Einar med familien til Oslo hvor han arbeidet som plastisk kirurg.

Norges Roforbund etablerte i 1969/70 sin nye toppidrettskultur med et samlet landslag hvor kombinasjonslag stod helt sentralt. De beste roerne skulle sitte i de raskeste båtene, uavhengig av klubbtilknytning. Elitegruppen skulle trene mest mulig samlet og under felles treningsopplegg og testregime. Det ble utviklet en egen testprotokoll hvor både O2 og laktatmålinger stod helt sentralt. Dette skjedde parallelt med Einar sin genuine interesse for biodynamikk og fysiologisk testing.

Etter noen års utvikling (i Fana Roklubb) av noen prototyper av roergometer, i ren Reodor Felgen-stil, så Gjessings roergometer dagens lys i 1973/74. Det geniale med dette roergometeret var snekketrinsen som Einar hadde utviklet. Han hadde benyttet analyser av kraftkurven i en toer uten styrmann som grunnlag for konstruksjonen av snekketrinsen. Roforbundet var rask med å ta roergometeret i bruk, både til testing og trening for elitegruppen.

Etterhvert hadde alle aktive roklubber i Norge Gjessings roergometer i sine treningshaller. Roforbundet fikk også plassert et par romaskiner i testlabben til Toppidrettssenteret, reservert til testing for Elitegruppen. Disse ble brukt til testing til godt ut på 2000-tallet, og Olaf Tufte insisterte på å bruke "Gjessingen" helt til 2010, egentlig helt til det ikke fantes komplette maskiner å oppdrive.

I siste del av 1970-årene ble det stor interesse for Einar sitt roergometer, også internasjonalt. Alle ronasjoner med respekt for seg selv måtte ha dette ergometeret, enten kjøpt via Einar eller eller kopiert og laget på hjemmebane. Med dette som bakgrunn ønsket FISA at Einar Gjessing skulle holde holde foredrag om hans biomekaniske analyse av rotaket. Dette fant sted under FISA sin trenerkonferanse i Tata, Ungarn, i 1979. Foredraget vakte stor interesse, og Einar etablerte flere internasjonale kontakter i den anledning.

En av de mest spennende kontaktene var Dr. Wolloner, sjef for Bootswerft Empacher. Under 2. dag av konferansen, satt de i en trappeoppgang i 5-6 timer og drøftet utvikling av en prototyp på en singelsculler med rullrigger. Dette resulterte i at Einar hadde flere besøk til Empacher-fabrikken i Eberbach for å følge byggingen av prototypen. Dette prosjektet endte med at Peter Michael Kolbe rodde sin rullriggerbåt under VM i München 1981, hvor han vant helt suverent!

Det var åpenbart at denne båten definitivt var raskere enn de tradisjonell på den tiden, og FISA la ned forbud mot båten i internasjonale konkurranser. Her var det nok det økonomiske aspektet som var avgjørende.

Einar var også en sentral person i høydeprosjektet forbundet testet ut før VM i 1981. I samarbeid med danskene, ved Dr. Niels Secher, ble det foretatt blodvolummålinger på våre VM-roere som hadde forberedt seg i høyden i St. Moritz, målt opp mot de danske roerne som hadde forberedt seg i lavlandet. Et spennende prosjekt, men for få utøvere og datapunkter til at det kunne trekkes bastante konklusjoner.

Einar sitt engasjement både varte og utviklet seg. På 1990-tallet tok han initiativ til et åreprosjekt som over flere år ble økonomisk støttet av Olympiatoppens forskningsmidler. Det ble utviklet flere prototyper som ble testet ut både under trening og i konkurranser. Åreprosjektet ble børstet støv av på nytt i 2006/07, av Olaf og landslagsledelsen. De eksperimenterte med vinkler på blad og skaft, og årene fra prosjektet ble blant annet rodd med i OL i 2008 (gull).

All denne nysgjerrigheten på utvikling og evnen til og tenke "utenom boksen" gjorde det svært motiverende og samarbeide med Einar. Dr. Valery Kleshnev er en av verdens fremste eksperter innen biomekanikk i roing og NR har i flere perioder benyttet Kleshnev som konsulent både på utenlandske samlinger og trening på Årungen. Einar fikk en tett relasjon til Kleshnev, og de hadde mange gode og intense diskusjoner. I flere av sine fagartikler har Kleshnev sitert fra Einar sine biomekaniske analyser.

I flere omganger har Einar også vært NR sin legekontakt for Elitegruppen.

Konklusjonen er at Einar Gjessing har vært en sentral bidragsyter til den toppidrettskulturen som Roforbundet er kjent for.

Kjell Emblem
(tidl Generalsekretær i Norges Roforbund)

Link til Einars minneside