På samme måte som Miley Cyrus i 20xx hoppet jeg av flyet på LAX med drømmer om xyz. Los Angeles er som kjent vertskap for OL i 2028, og 9. og 10. oktober arrangerte det amerikanske roforbundet en uformell konkurranse på Long Beach Marine Stadium, anlegget som etter planen skal tas i bruk når OL-ilden tennes om snaue to år.
Jeg ankom min vertsfamilie, rett i nærheten av Marine Stadium, onsdag kveld. Med treningsdag torsdag og kunkurransedager fredag og lørdag hadde jeg gode muligheter til å både bli godt kjent med anlegget og å sette ny pers i å snu døgnet. Sistnevnte kan ikke sies å ha vært en enorm suksess.
Torsdag bød på rigging, roing og siste rest av en langtlevende hetebølge i området. Kombinasjonen varm luft og saltvann gjorde sitt for å skape glatte årehåndtak og ferske blemmer, en viktig erfaring i seg selv. Infrastrukturmessig kunne Marine Stadium minne litt om Frognerkilen, med andre ord var det rimelig fritt fram for motorbåter, SUP-brett og diverse hindringer en måtte se opp for. Det ble dog lagt ut bøyestrekk gjennom dagen, og lovet at konkurransedagene ville by på en mer avsperret bane.
Motorbåter, saltvann og strøm forårsaket av tidevann til tross, det er det én tydelig ting som peker seg ut når man skal beskrive Marine Stadium. Banen ble konstruert til OL i 1932, og siden den gang har en stor veibro blitt bygget over stadion, rundt 400 meter etter start på det som en gang var 2000-metersbanen. Resultatet? Roingen under OL i 2028 kommer til å gå over 1500 meter, ikke 2000. En ganske dramatisk forandring, som om et års tid kommer til å gjøre sitt for å endre treningsprogram verden over.
Selve konkurransen kan ikke beskrives som et sportslig høydepunkt for undertegnede. Et par runder med sykdom siden VM i slutten av august har gjort sitt for å ta knekken på det som var igjen av form. De fire 1500 meter lange løpene ble i stor grad tatt som treningsøkter, og roere fra Australia, New Zealand Stobrittania og USA gjorde sitt for å sørge for at jeg ikke akkurat ble seiersvant på OL-anlegget. Andre konkurransedag kjente jeg meg litt mer som meg selv igjen, og i mot slutten av siste løp løftet jeg takten og sikret meg en tredjeplass med helgens første respektable avstand opp til teten.
Reslutatene fra helgens løp hadde forholdsvis lav prioritet for hva ejg ønsket å få ut av oppholdet i Long Beach. I stedet lå fokuset på å suge til seg atmosfæren, følelsen av å ro på OL-anlegget og å bli kjent med området. Det er lite ved området som minner om Olympiske Leker enn så lenge. Båthaller, brygger og servicebygg er ikke påbegynt, men terrenget er sondert og visualiseringen av hvordan ting kommer til å se ut om to år har allerede startet. Sånn sett må turen sies å ha vært en suksess.
En stor takk rettes til US rowing og Long Beach Rowing Association for et vel gjennomført arrangement.
.png)
