For de som har valgt å vie de senere år av eget liv til Norges rolandslag og dets virke har Lombardiprovinsen nordvest i Italia har blitt et slags hjem nummer to. Siden jeg ble en del av laget sommeren 2022 har jeg ─ med noen få hederlige unntak ─ reist nettop hit når dert har dreid seg om samlingsrelaterte aktiviteter. Årets førjulssamling i Gavirate var naturlig nok intet unntak, og de siste 10 dagene har blitt tilbragt i svært velkjente omgivelser på og rundt Varesesjøen.
Foruten undertegnede er de nye håpefulle ─ herre 2- med Syvert og Jonathan ─ samt noen enda yngre og enda mer håpefulle roere fra Drammen, Christiania og Kristiansand med på samlingen, den yngste så ung og håpefull som 17 år. I tillegg har trenere Fredrik og Janis samt fysioterapeut Daniel naturlig npk satt sine viktige preg på samlingen og dens innhold. Varesesjøen har, som bestilt, bydd på flatt vann, sol og småkjølig desembertemperatur. Australian Institute of Sport, European Training Center har bydd på god mat, svært optimale treningsgfasiliteter og senger jeg snart har vært innom halvparten av.
Hovedtrener Fredrik rapporteres å være svært fornøyd med utbyttet av treningen her nede, og, kanskje viktigst av alt, at våre yngste samlingsdeltakere ser ut til å ha taklet treningen på en god måte. Å gå fra en en treningshverdag som junior/u23 i en norsk klubb til halvannen ukes landslagsopplegg er ingen enkel øvelse, men forhåpentligvis en svært lærerik erfaring. Yngre utøvere har ofte behov for enkelte nedjusteringer i mengde og intensitet, hvilket krever god dialog mellom trener og utøver og en god totalforståelse av egen kropp og belastningstoleranse. Om det er én ting jeg håper at samlingens deltakere har dratt nytte av de siste dagene så er det måten det jobbes på og gjennomføringen av øktene, ikke nøyaktig hva som gjøres og hvor mange timer i uka vi trener. Det er urealistisk å forvente at juniorer og yngre u23-utøvere skal trene de samme mengdene som etablerte seniorer, men om man følger de samme prinsippene rundt gjennomføring av økter, næringsinntak og restitusjon kan man forvente å kunne øke totalbelastningen raskere, og forhåpentligvis også har mer fremgang resultatmessig.
Toeren med Syvert og Jonathan ser, etter min noe partiske mening, bedre og bedre ut. Avslappet roing med mer og mer flyt kombinert med et treningsprogram som gutta de siste ukene har begynt å for alvor absorbere er lovende tegn for kommende sesong, og de virker å ha bra moment i treningen inn mot neste seong. Collegeroing i USA de siste fire årene har gjort begge godt rustet for å ta steget opp til seniornivå, selv om treningsmengden har måttet oppjusteres noe. Vi står midt i en bølge av hjemvendende USA-studenter som de neste årene forhåpentligvis kan sette solide norske preg på den internasjonale roscenen, og det er godt å se at Syvert og Jonathan allerede er i gang med å legge grunnmuren for norsk enåret-roings fremtid.
For min egen del har en kranglende rygg kastet en noe mørk skygge over det siste halvårs treningslandskap, inkludert en VM-deltakelse som gikk fløyten i høst. Progresjonen de siste månedene har vært langsom men merkbar, og optimismen var stigende da jeg tilsynelatende responderte godt på gradvis opptrapping av roing på vann de første par dagene av samlingen. Tilsvarende stor var derfor skuffelsen da ryggen takket for seg fredag ettermiddag etter endt roøkt, ganske nøyaktig halvveis inn i samlingen. Oppholdets siste halvdel har derfor i stor grad vært preget av gåturer ute, gåturer på tredemølle og lett aktivitet på sykkel. Jeg ser likevel optimistisk på situasjonen, og etter noen dager tøy og bøy begynner ting å løsne ganske raskt allerede. Det er heldigvis over et halvår igjen til den internasjonale sesongen sparkes i gang med verdenscup i Sevilla, og med god hjelp fra dyktig helseparsonell i roforbundet og Olympiatoppen ─ samt litt ufrivillig mange timer på innendørssykkel ─ bør jeg stille ganske forberedt når den tid kommer.
Samlingen har som helhet vært positiv, og et viktig steg i retning av å fylle et tomrom som må sies å ha oppstått etter at mange utøvere ga seg i kjølvannet av OL i Paris. Forhåpentligvis har ti dager i Gavirate gitt mersmak for våre hospitanter, og vi satser på at både de og fremtidige tilskudd til gruppa tar med seg litt nyttig lærdom hjem til egen klubb. En stor takk rettes avslutningsvis til AIS og roklubben i Gavirate for ypperlig vertskap, servering og service, samt roforbundet med sponsorer som muliggjør turer som denne. Fredrik, Janis og Daniel fortjener også honnør for sin utrettelige innstats og lidenskap for å bygge og videreutvikle norsk eliteroing.
.png)
